Med bakgrunn fra Røde Kors søkte han befalsskolen i Hærens Sanitet og ble senere værnepliktig offiser. Han har i flere år tjenestegjort som offiser og kompanisjef ved øvelser i Hærens Sanitet.

I dag er han leder av Seniorkompaniet i Oslo Røde Kors Hjelpekorps. Dette er stedet hvor de eldre og trofaste hjelpekorpsmedlemmer mimrer tilbake fra den tiden de var aktive i sin korpstjeneneste.

At han nå fortsatt er aktiv og fornyer sin godkjenning som førstehjelper viser at det ikke er noen aldersbegrensning for hjelpekorpsmedlemmer. Det kan hende at noen aktiviteter og innsatser overlates til de yngre, men hans erfaring og mange års trening kan fortsatt være nyttig for de som skal føre hjelpekorpsarbeidet videre.

Bjørn-A. Christensson, hjelpekorpsmedlem i Oslo Røde Kors hjelpekorps siden 1956, her fra tidligere Røde Kors dager iført den gamle uniformsprototypen.

I hjelpekorpset får alle medlemmer en grunnopplæring når de starter i hjelpekorpset, og disse kunnskapene videreutvikles gjennom deltagelse på medlemsmøter, kurs og øvelser. Her drilles det også i annet som er viktige for en hjelpekorpser, som f.eks. ettersøkning, ledelse og samband.

Hvert tredje år skal alle aktive medlemmer av hjelpekorpset gå gjennom hjelpekorpsprøven. Her svarer man på 60 skriftlige spørsmål, og praktiserer og tester kunnskapene sine på en liten rundløype med tre poster. Disse driller medlemmene i temaer som hjerte- lunge redning, blødninger og behandling av bevisstløse pasienter.

Hjelpekorpset i Oslo arrangerer en slik prøve 6 ganger i året for sine lokale medlemmer, og resertifiserer da 50-60 hjelpekorpsere hvert år. Alle aktive medlemmer må ta prøven hvert 3 år for å kunne delta på sanitetsvakter og ettersøkninger. De får da fornyet ID-kortet sitt i hjelpekorpset.

Nedenfor ser du bilder fra prøven som ble kjørt i august 2011 i lokalene til hjelpekorpset i Oslo.

Foto: Sven Bruun

Tekst: Anders Oustorp og Sven Bruun

Laget på langrennsarenaen har fått besøk av Fnugg og Ull. Foto: Sven Bruun

Planlegging
Hjelpekorpset har siden prøve-VM i 2010 hatt en prosjektgruppe med ressurspersoner som har planlagt korpsets innsats. Denne gruppen har hatt ukentlige møter siste 6 måneder, og har også samarbeidet nært med selve VM-organisasjonen. Erfaringer fra tidligere samarbeid med Skiforeningen om Holmenkollen skifestival kom også godt med her.

Rekruttering
I forkant av VM ble det kartlagt hvilke dager korpsets egne medlemmer kunne bidra med vakter, og det ble raskt klart at Oslokorpset ville trenge støtte fra nabodistriktene for å gjennomføre denne store tjenesten. Det ble derfor sendt ut tilbud om å hjelpe til. Ut ifra bestillingen på antall førstehjelpsposter og mannskapsbehov kunne det settes opp vaktlister, som så ble sendt ut. Mannskapene kom fra hjelpekorps i Oslo, Akershus, Vestfold og Østfold, samt to fra Trondheim.

Nødnett
Ski VM var også første gang det nye nødnettet ble testet ut av en frivillig organisasjon. Under arrangementet i Holmenkollen ble sambandssystemet benyttet til all radiokommunikasjon mellom KO og stasjonene som var plassert rundt i og utenfor arenaen.Samarbeidet med nødetatene var upåklagelig, og ved hjelp av egne samvirketalegrupper (kanaler) på sambandet kunne både ambulanser, brann, politi og hjelpekorpset ved behov kommunisere sammen oppe i Holmenkollen. Radioterminalene vil etter VM bli fordelt på hjelpekorps rundt i regionen.

Samarbeid
VM-organisasjonen stilte med frivillige leger og sykepleiere i tillegg til de rundt 180 medlemmene fra hjelpekorpsene. Disse ble fordelt ut på våre førstehjelpsposter, ambulanser og snøscootere, og hadde med seg mer avansert utstyr. En skadestue med 7 sengeplasser var bygd opp og ble bemannet av leger/sykepleiere sammen med mannskaper fra hjelpekorpset.

Gjennomføring
En typisk VM-dag startet rundt kl. åtte om morgenen. Da åpnet skadestuen, og de fleste mannskapene møtte direkte i Holmenkollen. Ca 400 personer ble behandlet for mindre eller større skader i løpet av VM-ukene.
På langrennsarenaen var det til tider “mye” stemning, og særlig mannskapene som delte ut tepper i målområdet kom tett inn på slitne løpere som kom i mål. På andre stasjoner som den på VM-haugen ble det mer fokus på publikum og her gjorde is i terrenget sitt til at det ble en del bruddskader på de mest travle dagene.

Mannskaper og ATV i hoppbakken trener på transport av pasient opp fra skåla. Foto: Sven Bruun

Tre snøskutere ble bemannet de fleste dagene og vekslet på å patruljere løyper og publikumsområder ute i skogen, og arenaen i nærområdet rundt skistadion. Tre frivillige ambulanser og en bil fra sykehuset kjørte til tider i skytteltrafikk til og fra skadestuen, og det kan ikke underslåes at de store folkemengdene skapte en del utfordringer når det gjaldt å komme seg frem i området. Spesielt når folk skulle hjem ble det hektisk. 2 ATV’er med belter var også i bruk.

Den siste natten ble det også bemannet opp skutere og ambulanser, og i samarbeid med nødetatene ble teltområdene rundt VM-løypa patruljert hele natten igjennom, og en del frosne eller på andre måter påvirkede publikummere ble tatt hånd om.

Innsatsen fra medlemmene var upåklagelig. Nesten samtlige mannskaper møtte på vakt etter oppsatt plan, noe som er ganske utrolig da det enkelte dager var opptil 70 mennesker på vakt!
Hjelpekorpset høstet mange lovord om profesjonalitet og organisering av tjenesten, og det tar nok en liten stund før alle er tilbake på landjorden igjen og tilbake i vanlig modus. Mange erfaringer rikere og en flott opplevelse både i og utenfor løypene gjorde dette til en opplevelse utenom det vanlige. En stor takk til alle som stilte opp.

For flere bilder se her.

Dagens mannskaper samlet i frivilligteltet. Foto: Anders Oustorp.

Som en del av forberedelsene til det som skal skje i Holmenkollen, ble det 22. januar arrangert en øvelse på areaen. Hele 88 mannskaper fra hjelpekorpsene samt 14 frivillige helsearbeidere deltok.

Mannskapene ble delt inn i lag og alle var innom flere av de vaktstasjonene som er planlagt til VM. Det var og 3 scootere, 1 ATV og 1 ambulanse som fikk oppdrag under øvelsen. Alle fikk erfare at det er blitt mye nytt, så nye stasjonsnavn og fremkomstveier ble pugget iløpet av dagen. Og som det første hjelpekorpset i landet, tok man det nye nødnettet basert på TETRA i bruk for første gang. Endelig har korpset god dekning mellom KO og stasjonene ute i felten.

Øvelsesledelsen (ØVLE) hadde det også hektisk. Det er en liten utfordring å kjøre øvelse for så mange deltakere, hendelser som skal koordineres, ordning av lunch og vaktrullering i Midtstubakken. Men når alle deltagerne er så positive og hjelpsomme går alt fint

Deler av den nye arenaen er forsatt er en byggeplass, og en viktig del av øvelsen var å gjøre seg kjent i området. Tilbakemeldingene var at dette var en flott dag, og en nyttig øvelse. Hjelpekorpset er bedre forberedt til Ski VM, og arrangørene fikk nyttige tilbakemeldinger på hva som fungerer, og hva som kan gjøres enda bedre.

Anders O. sjekker ut plogen på ATV'n før avmarsj	Christin tegner og forteller laget sitt om både utbæring og kritisk punkt
Hanne og laget har funnet en skadet publikummer på tribunen	Sven tester ut det nye TETRA-sambandet
Midt ute på langrennsarenaen ligger det plutselig en pasient	Laget til Kjersti Margrethe har klatret opp til hopptårnet, og finner en pasient
Forhåpentligvis så er ikke skiskyting en øvelse under dette VM...	I Midtstubakken var det hopprenn
Inne i sambandsko har Lars og Lars-Otto full oversikt	Men først må stolene monteres
En stolt sambandsleder sjekker antennemonteringen	Og fant ut at de burde stå litt høyere

Foto: Sven Bruun

Med Røros som kulisser, og sol på lørdagen så ble det en flott konkurranse. Selv om supporterne fra Oslo var litt færre enn de pleier, så gjorde de seg bemerket som vanlig. Heiet på alle lag, og noen hadde til og med laget heiaplakater for de fleste lagene, som man vekslet på å ta frem.

Foto: Sven Bruun

Korpset vant NM for hjelpekorps i 2009, og representerte derfor Norge i årets konkurranse.

Konkurransen foregikk 10. juli, ble arrangert i Beograd, og samlet lag fra Røde Kors-foreninger i hele Europa.
Fra Norge reiste det nedover 11 supportere, 1 dommer, 3 fra landsrådet for hjelpekorps i tillegg til laget på 6 personer.

Foto: Sven Bruun

[mappress]

30. mai var det konsert med AC/DC på valle Hovin. 50 mannskaper og 3 ambulanser var på vakt fra hjelpekorpset.

4. juni var det igang på Ullevål stadion, med Green Day konsert, og dagen etter var det et stort arrangement for barn i Frognerparken.

AC/DC på Valle Hovin. Foto: Sven Bruun	Hafslund Miljøfestival i Frognerparken. Foto: Jon Halvor Knutsen

Strabasiøs tur.

Etter at det sist helg snødde over 50 cm i Oslomarka, begir en offpistekjører seg ut i den gamle og for lengst nedlagte slalomløypa fra OL i 1952 ikke så langt unna Tryvann. I det han faller og brekker benet, starter et av de lengre og mer strabasiøse oppdragene, i år, for Oslo Røde Kors Hjelpekorps.

Tekst: Anders Oustorp og Sven Bruun

Mannen lå over 200 høydemeter fra nærmeste oppkjørte løype og mannskapene kom seg frem med truger til pasienten som har et åpenbart leggbrudd. Snøscooteren kjører seg raskt fast i den løse snøen og kan ikke brukes i dette terrenget. Gjennom et samarbeid med ambulansepersonellet, venner av pasienten, og flere utkalte hjelpekorpsmannskaper, får de pasienten gjennom den løse dype snøen først til en hytte, og videre noen hundre meter ut til vei. Der blir pasienten hentet av ambulanse og kjørt til sykehus.
Jobben som gjensto var nå å få en snøscooter ut gjennom den dype, løse snøen og tilbake til veien der ambulanse med tilhenger sto. Denne jobben tok også noen timer, men med et godt samarbeid, mye svette og lavt blodsukker gikk dette også i orden. 50 meter skrå løssnøkjøring med snøscooter tok nærmere 3 timer.
Det var derfor en sliten og våt gjeng med hjelpekorpsmannskap som pakket sammen utstyret og tok en fortjent rolig lørdagskveld på sofaen. På tross av dyp snø og provisoriske måter å løse oppdraget på, var det hele tiden en progresjon for pasienten der han minutt for minutt nærmet seg sykehuset og endelig behandling!

Snøskuterbakvakt

Fra alarmen går tar det vanligvis rundt 20 minutter før en ambulanse med snøscooter og pulk på henger er på vei for å assistere de som trenger det, enten det er et oppdrag bestilt via politiet eller AMK. Tjenesten er den eneste beltegående i Oslo-området beregnet for pasienter.
Vintersesongen 2010 har i likhet med året før mye snø, og det medfører mange oppdrag til vår scootertjeneste med en viss økning denne sesongen. Ved utgangen av februar har det vært over 30 oppdrag, mot ca 25 på samme tid i fjor. Behovet for denne type tjeneste er absolutt tilstede med de snørike vintrene vi har hatt de siste årene.

Ambulanse og snøskuter klar til utrykning. Foto: Anders Oustorp	Påsketjenesten tilbringes i telt på Rjukan. Foto: Sven Bruun

Påsken

Påsken tilbringes på Gaustadblikk der det er vakttjeneste i slalombakken, langrennsløypene og generell beredskap i tilfelle noe skjer, herunder medisinske behov i området, snøskred eller leteaksjoner. Korpset stiller ca 20 mannskap gjennom hele påsken, som tilbringes i telt.

Holmenkollen

Hver vinter stiller hjelpekorpset med mannskaper under Holmenkollen skifestival. I år er det ekstra spesielt, med prøve-VM før neste års mesterskap. Hjelpekorpset var på plass på sin første vakt i den nye Holmenkollbakken, og fikk med seg åpningen og det mye omtale førstehoppet til Anette Sagen. Korpset stilte med sanitetsmannskaper både nede i Skåla, på snøscooter og med ambulanse.

Foto: Lars Ursin Lunde

Snøskuteren står klar

Mannskapene er klar i Skåla

Oslo Røde Kors hjelpekorps er mer enn førstehjelpsvakt på konserter og fotballkamper, og leteaksjoner i marka etter savnede. Ambulansetjenesten har årlig 7-800 oppdrag fra AMK. I tillegg er de med når hjelpekorpset har vakter på Ullevaal Stadion eller har konsertvakter på Oslo Spektrum og Valle Hovin. Jeg var med en helt ordinær ambulansevakt fra 1700-2200 en ettermiddag i våres, og skjønte fort at Oslos befolkning trenger Oslo Røde Kors sin frivillige ambulansetjeneste.

Tekst og foto: Christine Ursin Steen Lunde. Hentet fra Røde Kors Avisen Oslo.

Jeg befinner meg i garasjen til Oslo Røde Kors Hjelpekorps i Christian Krohgs gate. Det er her de tre ambulansebilene står parkert når de ikke er på vakt for AMK (Akutt-Medisinsk Kommunikasjonssentral). Det nærmer seg vaktstart og Anders Oustorp gjør klart sambandet. Det er igjennom disse radioene at ambulansen kommuniserer med AMK på Ullevål Sykehus. Han sjekker også at alt førstehjelpsutstyret er på plass i ambulansen før avreise.

Klokken 1700 er ambulansen klargjort for oppdrag og melder seg på nett til AMK. Nå har også Marianne Thorbjørnsen kommet til. Hun er sidemann på ambulansen. En ambulanse må alltid ha minimum to personer, en sjåfør og en sidemann. I tillegg er også en tredje person ofte med som hjelper. I dag har jeg denne rollen.

Klokken 1727. Etter litt venting piper det i sambandet. Vi er klare for vårt første oppdrag. En eldre kvinne skal fraktes fra et sykehjem til Ullevål sykehus.

Som regel får ambulansetjenesten til Røde Kors i oppdrag å transportere eldre syke mennesker fra sykehuset til sykehjem, eller omvendt. – Det er viktig for oss å kunne ta oss tid til å prate med de eldre, sier Anders. De har ofte ventet lenge på transport før vi kommer og trenger litt ekstra støtte og omsorg, fortsetter han. Det er sjeldent at ambulansetjenesten får veldig alvorlige oppdrag, men det hender. – - Oslo Røde Kors Hjelpekorps ambulanse har bistått ved alvorlige ulykker og hjertestans mer enn en gang, så det er rutinerte flinke mennesker vi snakker om her, fortsetter Anders.

Taushetsplikt

Alle som er med i ambulansetjenesten må underskrive taushetserklæring. Dette for å skåne personvernet til de pasientene som blir transportert. Det er grunnen til at ingen gjenkjennbare detaljer er med i denne artikkelen.

Klokken 1740. Vi er fremme ved pasienten. I løpet av den korte turen til sykehuset blir et observasjonsskjema skrevet. – Vi fyller ut et observasjonsskjema for alle pasienter uansett hvor alvorlig tilstanden er eller hvor lang turen er, sier Marianne. Observasjonsskjema er viktig dokumentasjon om pasientens sykdom, medisinbruk, allmenntilstand, pust og puls, i tillegg til å dokumentere behandlingen ambulansen gjør. Denne informasjonen blir med pasienten til lege eller sykepleier på bestemmelsesstedet. Ambulansen beholder alltid en kopi av skjemaet for å ha dokumentasjon om det skulle bli nødvendig, fortsetter hun.

-Det er AMK som koordinerer de ulike oppdragene. De har full oversikt over alle ledige ambulanser i Oslo området, også benytter de seg av de bilene som er nærmest pasienten, sier Anders fra førersetet.

Klokken 1820. Oppdragene tikker inn og neste sted vi skal til er på østkanten av Oslo. Vi har fått beskjed om en eldre pasient med nedsatt allmenntilstand og som er dehydrert. Pasienten får med sine personlige eiendeler, blir lagt på båre og fraktet til Lovisenberg sykehus klokken 1902.

Innimellom slagene får vi tid til en liten kaffepause og noe å bite i. På kaffebaren vekker vi ganske stor oppmerksomhet der vi kommer inn med våre selvlysende gule jakker. En liten jente spør meg om noen er syke. Det er tydeligvis ikke hverdagskost at ambulansepersonell kommer forbi.

Klokken 1905 tikker inn neste oppdrag. Vi skal til Vestkanten for å hente en pasient med en forverring av en kronisk sykdom. Hun skal fraktes til Ullevål sykehus for nærmere observasjon.
Klokken 1951 er hun trygt levert til leger og sykepleiere på Ullevål sykehus.

Det går unna med oppdrag i dag. Det har kun vært transportoppdrag så langt, men vi får ros av AMK over radioen fordi vi er så effektive. På under to og en halv time har 5 pasienter blitt transportert av Oslo Røde Kors sin ambulansetjeneste!

Klokken 1959 får vi beskjed om en ny pasient. Denne gangen er det en hjertepasient som skal fraktes fra Ullevål til Lovisenberg sykehus.
Klokken 2014 er pasienten avlevert på Lovisenberg.

Vi har såvidt satt oss inn i bilen igjen før neste melding tikker inn. Denne gangen er det en kvinne med ankelbrudd som skal fraktes fra Legevakten til Ullevål sykehus.
Klokken 2045 er pasienten avlevert på ortopedisk avdeling på sykehuset.

Klokken 2049 får vi et nytt transportoppdrag. Denne gangen er det en mann som skal fraktes fra Ullevål sykehus til AHUS (Akershus universitetssykehus) på Lørenskog. Dette er en lengre tur og i løpet av turen har jeg fått vite mye om mannen. Han forteller villig vekk om både barn og barnebarn. Dette var en pasient med hjerteproblemer og han får oksygen under turen. Selv om det ser litt dramatisk ut er dette vanlig prosedyre med hjertepasienter.
Klokken 2121 er vi fremme på AHUS og ser på klokken at det nok var den siste turen i dag. Vi melder oss av nett til AMK og starter på turen tilbake til Oslo. Her venter det en tur innom vaskeriet og garasjen før hver en av oss kan pakke snippsekken og tusle hjem. En ny ambulansevakt for hjelpekorpset er ved veis ende. På snaue 5 timer har vi transportert 7 pasienter som nå ligger trygge i sine sykehus- eller sykehjemssenger.

Fakta

• Annenhver uke stiller ambulansetjenesten til Oslo Røde Kors Hjelpekorps (ORKH) med en bil hverdager fra 1700-2200 og i helgene til å inngå i den ordinære ambulansetjenesten i Oslo.
• Tjenesten hadde i 2008, 762 turer og ca 3 300 tjenestetimer for AMK.
• Ambulansetjenesten stiller også med ambulanse på konsertvakter og fotballvakter.
• 15-20 frivillige er med i ambulansetroppen til ORKH.
• På vinteren er det kun ORKH i Oslo som bemanner snøscooter med døgnvakt.